En oljeutskiller forhindrer olje i det offentlige avløpsnettet eller vassdrag. Vann som er forurenset med en mengde olje behandles av en oljeutskiller. Vaskehaller og verksteder er pålagt å ha en godkjent utskiller som er beregnet for olje.

Oljen som skilles ut i en oljeutskiller og avfall fra sandfang, er farlig avfall. Olje og slam skal leveres til et godkjent avfallsdeponi for farlig avfall, og ikke blandes med annet avfall. Bedriften med avfall fra sandfang eller olje fra en slik type utskiller kan ikke lagre dette hos seg i mer enn et år.

Størrelsen på utskilleren skal være tilpasset mengdene vann den tar inn. For at oljen skal ha tid til å stige til overflaten er dette viktig at utskilleren har den oppholdstiden nødvendig. Tilsyn av oljeutskilleren er viktig, og Miljødirektoratet anbefaler at den bør tømmes minst en gang i året, og før kapasiteten på oppsamling overstiger 80 prosent av totalen. Renseeffekten reduseres kraftig hvis mengden vann som kommer inn i oljeutskilleren er større enn dens kapasitet. Hvis oljeutskilleren lagrer oppsamlet olje i våtvolumet, så bør tømming skje før 25 prosent av volumet er fylt med olje.

Noen kjemikalier kan redusere effekten og funksjonen til en oljeutskiller, ved at oljen ikke stiger til overflaten. Den fordeles som dråper i vannet. Dette er oljeemulsjon. Det er kun oljeholdig avløpsvann som en oljeutskiller er lagd for å ta seg av. Derfor må bedrifter hvor bruk av oljeutskiller er nødvendig, ikke bruker kjemiske produkter i oljeutskilleren som danner dette. Disse kjemikaliene skal heller kildesorteres som farlig avfall.

Det er viktig å huske at virksomheter med en oljeutskiller kan dokumentere rutiner for tømming, drift og vedlikehold av den.